For sykkelistene er Romeriks almenningene et lite «paradis».Her er det et godt utbygd vegnett som egner seg ypperlig for sykkelturer, både for de som liker det litt bedaglige tempoet og «proffene» hvor fart er viktig. Mange av vegene er stengt med bom og gjør at biltrafikken er lav og forholdene perfekte for «myke trafikanter». Med utgangspunkt i Kokstadvangen i Gjerdrum, Gressåkervangen i Holter, Sjonken i Nannestad eller Grustaket/skistadion i Bjerke almenning ligger mulighetene for spennende sykkelturer foran deg.
Raumerrittet
Raumerrittet, et av norges største terrengritt med i overkant av 2000 deltagere, går igjennom Nannestad Almenningene – Holter og Nannestad.
Tekst her…
Her finner du gravrøyser fra bronse- og jernalder, rester av kullmiler og sæterdrift samt slagghauger fra jernutvinning med myrmalm. Det har vært liten fast bosetting i området, men det har gjennom tidene vært en utstrakt sætring særlig fra Gjerdrum, Holter, Nannestad og Bjerke. Vollene etter de fleste sætrene er fremdeles synlige.
I Romeriksåsene har det tidligere vært drevet en del gruvedrift – fra 1500-tallet og utover. De drev etter jern og senere mest sink. Det er rester etter denne gruvedriften særlig nord for Hakkim, ved Engelstadvangen. Gruvene er farlige å besøke og vi anbefaler at du tar kontakt hvis du ønsker å se nærmere på disse.
Vi anbefaler også våre åpne ljørkoier. Vi har Honsjøhytta på Nordåsen, Nybergskoia ved Harstadvangen og Fevikskoia i Holter Almenning. I disse ljørkoiene finner du ly mens du raster. Det er også et ildsted i koia som du fritt kan benytte. Du må selv ta med deg opptenningsved og øks.
Feviksvangen
Det er laget en ny trase for skiløype fra Åsgrenda og opp til Vardåsen og Bekkestua. Fra Haugsvangen går det en stikker inn til Fevikskoia. Et fint utgangspunkt for å gå på ski til Feviksvangen er Gresakervangen i Holter Almenning og Sjonken i Nannestad Almenning.
Litt historikk:
Det var torvuttak i området på 1920-30 tallet
Det går i dag en sætersti går over vangen og ned til bygda
Du finner her en nyrestaurert hvilekoie. Vi har bygd den om slik at den fungerer som ei ljørkoie. Her er det overnattingsmuligheter til flere ( 6 pers.). Kort sagt er dette ei lafta hytte med et ildsted i midten, åpning i taket og benker langs veggene. Her finner du også ved, men husk å ta med øks. Mot at du bidrar til å ta vare på dette kuluturminnet er Fevikskoia gratis å bruke. Denne nå nyrestaurerte koia fungerte tidligere som hvilekoie for de som drev med uttak av torv på Feviksvangen Koia ble trolig oppført i 1920 av Ditleif Nyberg. For øvrig den samme personen som satte opp Nybergskoia.
Tidligere ble var det sæterdrift på Feviksvangen. Sætra tilhørte gården Fevik, og derav navnet.De bruksberettigede hentet ut torv som de brukte til å blande med husdyrgjødsel, altså til gjødslig av markene. Hvorvidt bøndene måtte betale noen avgift til almenningen for dette vites ikke.
NybergskoiaNybergskoia er svært lik Fevikskoia både i utforming og historikk. Denne ble også brukt som hvilekoie i forbindelse med uttak av torv.
Det går skiløype inn til koia som ligger bare 300 meter fra løypa som går mellom Gimildammen og Gresakervangen. Det er ca 1 km fra disse parkeringsplassene.
Nybergskoia og Fevikskoia er restaurert med almenningenes egne folk rettere sagt Bent Bergsjøbrenden og Kåre Sund. Arbeidet har fått mye ros og det ser ut til at folk tar vare på koiene. Prosjektet er støttet med STILK-midler.